Tyrkias historie
Republikken Tyrkia ligger strategisk viktig til på halvøya Anatolia, også kalt Lilleasia, mellom Europa i vest, Sentral-Asia i øst, Russland i nord og Midt-Østen i sør. Denne viktige beliggenheten der to kontinenter møtest har gitt Tyrkia en unik blanding av tradisjoner både fra Vesten og Østen. Tyrkia har og har hatt en sterk historisk, kulturell og økonomisk innflytelse i regionen.
Tyrkia er i dag en demokratisk, sekulær republikk, og dette politiske systemet ble etablert i 1923 av landsfaderen Mustafa Kemal Atatürk etter at det Ottomanske riket kollapset som en følge av 1. verdenskrig. Selv om republikken som vi kjenner den i dag har en historie som strekker seg mindre enn 100 år tibake i tid, har landet en svært lang historie.
I Tyrkia finner man de (til i dag) eldste kjente spor etter mennesker. I hulen Yarimburgaz i Istanbul er det funnet spor av bebyggelse som strekker seg mellom 300 000 og 1 million år tibake i tid. Senere har noen av de eldste bystatene vi kjenner til eksistert i Tyrkia.
Den eldste, Çatalhöyük, hadde i det 7. årtusen f.Kr en befolkning på rundt 5 000 mennesker.
I Diyarbakir provinsen øst i Tyrkia ble det fra 7 000 f.Kr fremstilt kobber, og fra rundt år 5 000 f.Kr ble det produsert jern der. Dette er den eldste produksjonen av metall vi kjenner til.
Troja, kjent bl.a. gjennom kinofilmer og for den spesielle trehesten, ble grunnlagt rundt år 3 000 f.Kr.
Det første store imperiet var hetittenes, fra det 18. århundrde f.Kr og frem til og med 13. århundrede f.Kr. På samme tid hadde kystene langs Egeerhavet og Middelhavet mykensk (gresk) befolkning.
Hetitterriket gikk under da frygerne invaderte det sentrale Anatolia. Frygerne kom sannsynligvis fra Trakia, et område i Vest-Europa som i dag dekker deler av Bulgaria, Hellas og den europeiske delen av Tyrkia. Det frygiske kongedømmet bestod frem til det 7. århundrede f.Kr da det ble rasert av nomader fra Kaukasus.
Nå oppstod stater som Lydia, Karia og Lycia, med Lydia som den mest dominerende. Krøsus var den siste lydiske kongen. Han er kjent for den enorme rikdommen han bygde seg, og regjerte fra 560 f.Kr til 546 f.Kr da perserne invaderte Lydia.
I 334 f.Kr begynte Alexander den store å legge under seg Lilleasia, og dette ble starten på en hellenisering av innlandet. Kystbyene hadde allerede fra hetittenes tid vert sterkt influert av gresk kultur.
Fra år 200 f.Kr og fremover de neste to århundrene la romerne Lilleasia under seg. Romernes styre første til fred, stabilitet og en veldig utvikling, spesielt av innlandet. Etter hvert ble regionen et kristent kjerneområde, og etter at keiser Konstantin lot seg kristne, flyttet han den romerske og kristne hovedstaden til Bysants, som så fikk navnet Konstantinopel.
Mens det vestlige romerriket ble presset av germanske stammer, rådet det stort sett fred i det bysantiske riket frem til tyrkernes ankomst på 1000-tallet. Tyrkerne, eller Seljuk stammen, var et rytterfolk som kom fra lang øst i Sentral-Asia og som i 1071 vant det avgjørende slaget ved Manzikert. Denne seieren banet veien for seljukenes sultanat som ble slått ned av mongoler i år 1243.
I kjølvannet etter seljukene oppstod det ottomanske imperiet, grunnlagt av Osman I. Det ottomanske riket fylte tomrommet etter både det bysantiske rike og seljukene. Det ottomanske imperiet vokste seg svært mektig, og la under seg store deler av Europa helt til Wien. Til og med på Færøyene ble det bygget festninger for å verne folk mot tyrkiske sjørøvere. Det ottomanske riket bestod i 623 år, frem til slutten av 1. verdenskrig. Den Tysk-Ottomanske Alliansen i 1. verdenskrig, førte til at de allierte etter krigen oppløste imperiet gjennom traktaten som ble inngått i Sèvres, Frankrike 10. august 1920.
Etter at de allierte okkuperte Istanbul og Izmir etter 1. verdenskrig oppstod en tyrkisk frigjøringsbevegelse, ledet av Mustafa Kemal Pasha. Den tyrkiske frigjøringskrigen ble utkjempet for å få oppløst Sèvres-traktaten, og høsten 1922 ble okkupantene drevet ut, og den tyrkiske staten ble født. 1. november 1922 ble sultanatet formelt oppløst av det nye parliamentet, og Lusanne-traktaten i 1923 gav internasjonal annerkjennelse til den nye staten Tyrkia. Mustafa Kemal ble landets første president, og fikk æresnavnet Atatürk (tyrkernes far) av parlamententet.
Tyrkia kjempet i 2. verdenskrig på alliert side, og ble i 1952 medlem av NATO etter å ha bidratt til FNs deltagelse i Korea. Tyrkia ble med NATO medlemskap en buffer mot sovjetisk ekspansjon mot Middelhavet. Etter politisk uro og vold på Kypros over lengre tid, gikk Tyrkia militært inn i konflikten i 1974. I 1983 ble den Tyrkiske Republikken Nord-Kypros dannet, en stat som ingen andre land enn Tyrkia har annerkjent.




