Reise til Tyrkia

En tyrkisk basar; et fargerikt mangfold av frukter, krydder, søtsaker, matvarer, klær og antikviteter. Alt dette er med på å gjøre en tyrkisk basar til et uimotståelig paradis for turister som er klare for shopping. Men før du begir deg ut på shoppingrunde i basaren bør du ha litt basiskunnskaper om pruting (Les også om hvordan du kan takle en kundefanger.).

I Tyrkia pruter man på prisen på alt, fra skinnjakker til batteriladere. De enkleste varene å prute på er varer som ofte ikke har en standardpris eller pris som er enkel å sammenligne (varene kan ha forskjellig utseende eller kvalitet, spesielt håndarbeider). Varer som kan være enklere å prute om er f.eks. tepper, keramikk, smykker og klær.

Føler du deg ukomfortabel når du pruter? Det trenger du ikke gjøre. Forsøk, så slipper du at selgeren rister på hodet når du betaler prisen han forlanger uten å mukke. Ikke bare er pruting en sosial ferdighet, men det er også vanlig forretningspraksis i Tyrkia og det kan faktisk være ganske morsomt når man gjør det på en fin måte.

Det viktigste er at du på forhånd har bestemt deg for hva du er ute etter og hva du kan tenke deg å betale. Prisen du setter er ikke det du forventer å betale, men den høyeste prisen du er villig til å betale. Bestemmer du deg på forhånd slipper du at du blir revet med og betaler alt for mye for gjenstanden. Gå til basaren og se deg rundt i butikkene. Legg nøye merke til prisene i de forskjellige butikkene. En tyrkisk basar er bygget opp med et nyttig system når det gjelder utforming. De forskjellige områdene i basarene er satt sammen alt etter hva butikkene selger. Gullsmedene har et område eller en gate for seg selv, og fruktbutikker er plassert i et annet, eget område. Dette gjør det enkelt å ganske raskt skaffe seg et inntrykk av hva prisene på en gjenstand eller vare er. Samtidig gjør dette det enkelt for selgere å avtale seg imellom prisene de opplyser til de som bare ser. Selgerne er nemlig minst like smarte og utspekulerte som du.

Når du etter hvert finner ut hvor og hva du vil shoppe, kan du gå inn i din utvalgte butikk. Hvis du klarer å ikke se alt for interessert ut vil selgeren tro at du bare ramler innom uten noe spesielt formål med besøket i butikken. En vanlig feil er at du blir alt for opptatt av og knyttet til gjenstanden. En grov feil er å la selgeren oppdage dette. Om selgeren ser at du er blitt helt forelsket i keramikksebraen, har du satt deg selv i en dårlig forhandlingsposisjon.

Det blir gjerne litt småprat, og etter hvert kan du be om et tilbud på varen. Så blir du kanskje bydd en kopp te til praten, spesielt om prisen på varen er høy. Det virker kanskje litt merkelig å skulle sette seg ned med motparten for å drikke te, men dette er ment som en måte å skape tillit mellom kunde og selger. Kanskje synes du at praten blir litt vel personlig, men selgeren viser med sin interesse i ditt liv og levned vanlig høflighet. Still gjerne de samme spørsmålene til selgeren, og av og til kan du få høre en spennende livshistorie.

Etter en god kopp te, pruting og diskusjon frem og tilbake vil kanskje noen føle seg litt forpliktet til å fullføre kjøpet. Men det trenger du ikke. Det er helt ok å reise seg og si adjø selv om du har drukket butikkinnehaverens te, og dette er helt vanlig. (Det eneste du ikke bør gjøre er å trekke deg fra handelen dersom dere har blitt enige om prisen.) Går du ut døren vil sannsynligvis selgeren gi deg et lavere tilbud, og hvis han ikke gjør det vil gjenstanden fortsatt være der om en time. Denne timen kan du bruke på å prute litt på lignende gjenstander i andre butikker. Ikke hør på selgeren når han sier at varen vil være solgt når du kommer tilbake.

Om prisen til å begynne med er urimelig høy, og selgeren ikke vil senke prisen i det hele tatt, kan du prute baklengs. Om selgeren er grådig og blåser opp den allerede høye turistprisen til 100 lira for en vare som kanskje er verdt 20, og om han ikke vil gi et rimeligere tilbud, kan du tilby 15. Du beveger deg vekk fra startprisen og dette kan føre til at selgeren innser at du ikke vil la deg pille på nesen. Vil han selge til deg, må han gjøre det til en fornuftig pris.

Det er ikke bare selger som bør være fornuftig. Mange har en tendes til å gå litt av skaftet når de først har begynt å prute. Om dere har nærmet dere prisen du kunne tenke deg å betale, så spør deg selv om en siste lira virkelig spiller noen rolle. Du trenger ikke bruke hele ettermiddagen på å skaffe deg den absolutt beste prisen på en solhatt. Bruk heller energien din på de dyreste tingene.

Blir dere enige om prisen på varen kommer man til betalingen. Man bør alltid gå ut fra at prisen man ble enige om er kontantpris. De fleste butikkene aksepterer kredittkort, og selgeren blir trukket noen prosenter av kjøpesummen av bank eller kredittkortselskap. Butikkinnehaveren vil nok derfor be om et ekstra beløp for å dette disse gebyrene dersom du vil betale med kort.

Tyrkia har merverdiavgift eller moms på stort sett alt av varer og tjenester. Momsen blir kallt KDV i Tyrkia og ligger som regel på 18%, og skal være inkludert i prisen på varen. Vil du forsikre deg om at så er tilfelle kan du se etter et skilt eller merke i butikken som sier “Fiyatlarımıza KDV dahildir” og som betyr at momsen er ikludert i butikkens priser. Som utlending kan du kreve å få tilbake det du har betalt i moms når du forlater landet.

Siden du uansett har krav på å få tilbake momsen når du reiser hjem igjen, trenger du ikke stresse for å finne butikker som reklamerer med “Tax Free” skilt. KDV/moms er spesifisert på kvitteringen din og du skal være forsiktig med å skrive under på andre papirer i butikken uten at du forstår hva som står der. Det skal være nok at du legger frem kvitteringen når du reiser hjem.

En siste påminnelse om noe som kan være vanskelig å huske på npr man går rundt i en tyrkisk basar: Du skal ha med deg det du kjøper hjem igjen også, er kofferten din stor nok til alt du har lyst å kjøpe?